Ekstra trist var det at dette benbruddet forhindret en hjerteoperasjon på Rikshospitalet dagen etter, som kanskje kunne gitt Svein en del gode år, etter flere år med alvorlige plager.

Slik skulle det ikke gå. Derfor sitter vi nå tilbake med kun minner om gladgutten Svein, som fikk utrettet mye i løpet av sine 73 år. De som sitter tilbake med den største sorgen er selvsagt Ragnhild og de tre barna, samt to barnebarn. Han la aldri skjul på stoltheten som preget ham, når det dreide seg om familien.

I Rakkestad sentrum, fikk han en oppvekst full av lek og moro i guttegjengen. Spesielt var det fotballen som vakte interesse, og den interessen beholdt han gjennom hele livet. Etter hvert ble det på leder-og trenersiden han la ned den største jobben. Som forfatter av RIFs 100 års-historie hadde undertegnede stor nytte av blant annet Sveins korrektiver underveis i skrivingen. Hans fotballhjerte lå definitivt hos RIF, men Vålerenga fotball i storhetstiden på 1960-tallet, med Einar Bruno Larsen og Terje Hellerud og mange flere, kom ikke langt etter. Her var det snakk om livslang kjærlighet, krydret med en endeløs rekke historier.

Svein var et utpreget sosialt menneske. Hjernen var skarp og tungen kunne være det samme, men det han kom med var ikke preget av ondskap, tvert imot. Ironien kunne like gjerne gå ut over ham selv. Karen var også en av fylkets beste bridgespillere, med deltagelse i flere NM. Her var han aktiv helt til det siste. Den anglofile delen av ham resulterte i bygdas whiskyklubb, med en rekke minneverdige besøk til den britiske øya. Svein var også med på å ta initiativet til Fotballens dag i Rakkestad, et mangeårig arrangement som samlet en rekke av fotballens storheter i Østfold til kamp og påfølgende mimring.

Posten var hans arbeidsgiver hele livet. Mesteparten av tiden i Rakkestad, men også andre steder, som Kongsvinger. De senere årene i karrieren var han sjef, men han var innom de fleste avdelinger i etaten, fra landpostbud til sjef. Mange kan fortelle om en kollega som spredte humør og glede også der.

Ragnhild, som han giftet seg med i 1977 var hans trofaste støtte gjennom livet, spesielt da sykdommen gjorde det vanskelig for Svein, var hun en uunnværlig støtte.

Vi, som var hans venner gjennom livet, vil savne Svein stort. Heldigvis er de gode minnene mange, og dem skal vi ta vare på. Hvil i fred gode Svein. Du vil ikke bli glemt.

Thore Christian Aalborg